Når tankene tar kontroll


Overskriften ble da voldsomt dramatisk. Jaja. Dette er ikke så alvorlig. Men nå kommer et ganske så personlig innlegg fra meg. Ikke aner jeg hvordan jeg skal skrive dette, men jeg fikk et tips om at jeg bør skrive et sted og dele det jeg tenker med noen. Egentlig burde jeg jo lagret dette i word bare eller sendt det til en venn eller to. Men akkurat nå føler jeg at det er et fint sted å skrive det her, det blir litt lettere, da jeg kan formidle noe videre og kanskje er det noen av dere som har samme følelser som meg. Jeg skriver det ikke her for oppmerksomhet, jeg hater faktisk å få for mye av det, liker at folk bryr seg..men ikke at de maser og må vite alt, og tror de forstår noe de ikke gjør med mindre de sliter selv. 
Dere har sikkert skjønt med den overskriften at det er noe litt alvorlig eller hva jeg skal kalle det. Når tankene tar kontroll blir ting fælt og ekkelt for meg. Jeg liker ikke at akkurat jeg skulle få det her, og at jeg måtte få problemer. Det ordner seg ofte for flinke jenter, gjør det ikke? hvertfall det jeg har blitt fortalt de siste 16 årene av livet mitt. Jeg har bare vært en pliktoppfyllende jente som gjør det hun skal, oppfører seg, er snill mot alle og følger med på skolen, har jeg ikke? Snill jente som ikke skal ha det vondt, for det ordner seg for snille jenter. Men det er etter min mening usant. Akkurat nå tenker jeg av og til på ''Snill'' eller hva den boken het, den om Lussi i veggen som endelig turte å bryte ut. Det er jo ikke akkurat sånn jeg føler det da, men det er delvis et eksempel på meg. Det jeg prøver å si tror jeg er at man må aldri tenke at det ikke skjer deg noe, uansett hvor flink og snill du er. 

Å gå rundt å engste seg for alt er blitt et stort problem. Fordi jeg alltid har passet på å ikke gjøre noe galt eller at det skal skje noe galt med meg eller andre rundt meg. Jeg er redd for alt, redd for å bli syk, redd for å gjøre feil, redd for andres meninger, redd for at jeg dummer meg ut og nå også redd for å dø. Hvorfor tenker jeg på at jeg skal dø? det er det store problemet, jeg er langt ifra alvorlig syk. Jeg er helt frisk, bare kanskje litt syk psykisk i hodet. Som jeg sa...tankene tar kontroll. Hadde jeg kanskje ikke vært redd for alt før hadde jeg kanskje ikke hatt det sånn her nå. Jeg er ikke hypokonder men har vel litt av symptomene for det også. Jeg går rundt og tror jeg er syk og skal dø. Men det er jeg ikke, og alle skal vi dø en dag. Legen sier jeg er frisk, blodprøve sier jeg er frisk og nå skal jeg på sykehuset og sjekke ut den kulen som helt sikkert (prøver å være optimistis
k) er en lymfeknute som er litt hoven. 
Jeg har også angst for mye rart, jeg har alltid hatt litt småangst, spesielt for nye ting. Jeg turte aldri å svømme alene, jeg tørr ikke være på dypt vann, jeg er livredd sprøyter og nåler, jeg hater legen, jeg liker ikke nye utfordringer, jeg er redd for mørket og må gå med fullt på lommelykt, jeg tørr ikke gå alene i mørke rom, jeg inbiller meg ting da. Og jeg er livredd for å være alene generelt egentlig. Men noen ganger må jeg. Jeg har hatt anfall pga denne angsten, da ender jeg opp med å sove hos mamma. Føler meg trygg da, eller at jeg legger meg på samme rom som noen hjelper. Bare jeg ikke er alene. Jeg har ikke sosial angst om noen tenker det, og heller ikke noe sånn angst de fleste snakker om. Tror bare det er litt panikk angst, redd for alt mulig og når kvelden kommer og du ligger der i senga å tenker...ja da tar tankene som sagt for hundrede gang kontroll og anfallet kommer. 

Jeg er ikke selvskader eller noe lignende, men jeg vet mange er det. Og jeg vet mange sliter psykisk, verre enn meg til og med. I tillegg til å måtte være her for meg selv og roe ned angsten har jeg venner som trenger meg. Og det hjelper å stå sammen om man sliter, jeg har blitt sterkere pga en herlig person som jeg velger å holde anonym, men hun har hjulpet meg så mye samtidig som jeg får høre de gangene vi prater om dette at jeg har hjulpet henne. Og en ekte venn er henne, det vil jeg bare legge til her, hun vet selv hvem hun er og om innlegget. Og du vet at du er den beste og søteste venninnen jeg kunne hatt. 


Dette er en lapp jeg fikk, det kalles faktisk psykologisk førstehjelp. Dere kan tegne den selv. Rødtanker er vonde skumle tanker, og de grønne er de som skal banke opp de røde ifølge psykologer. Jeg går ikke til psykolog, men jeg fikk denne av fysioterapeuten min som er like god å snakke med som en psykolog. 
Håper dere forstår at dette var veldig mye personlig jeg sa, og jeg håper dere forstår dette. Dere som leser her og skriver positivt hver dag er noen engler og jeg blir glad når jeg ser det. En av grunnene til at jeg holder humøret oppe på en stabil plass.

. Jannicke

 

 





11 kommentarer

vildee xx

04.02.2014 kl.19:24

Jeg er veldig veldig veldig veldig glad i deg. Du er best. Håper det ordner seg for deg asap. Du fortjener ikke noe vondt i det hele tatt, du fortjener bare alt godt. <3

Frida Catrin Karlsson

04.02.2014 kl.19:55

wow, så bra skrevet!

Anita

04.02.2014 kl.20:14

Håper det ordner seg <3 du er så fantastisk og fortjener bare det beste, glad i deg <3 husk at jeg er her for deg om det skulle være noe :)

Kaisa Elise

04.02.2014 kl.20:35

Håper det fikser seg !!

Jannicke

04.02.2014 kl.20:39

vildee xx: Vilde min kjære Vilde, du er den beste av alle i hele verden, livet er kjedelig uten deg <3

Jannicke

04.02.2014 kl.20:40

Anita: <3 Det vet jeg, alltid! <3

Marita

04.02.2014 kl.21:04

Veldig bra innlegg!:)

Andrea Jahrsengene Andersen

05.02.2014 kl.22:06

Bra skrevet, gull! Du kommer deg igjennom dette, fort håper jeg, jeg merker det sliter på det. MEN husk at jeg er her og du må snakke med meg om det er nødvendig. LOVU <3

Jannicke

06.02.2014 kl.18:16

Andrea Jahrsengene Andersen: <3

mamma til linnea sofie <3

28.02.2014 kl.12:22

wow! fy søren så bra skrevet! <3 sterkt innlegg :) husk at jeg er her for deg! alle vil få perioder i livet som går litt nedover, men det ordner seg skal du se, selv har jeg vært der men jeg stengte meg mer inne <3 fine vakre søstera mii <3 jeg esker deg <3

Jannicke

28.02.2014 kl.12:49

mamma til linnea sofie: <3 <3



Skriv en ny kommentar



Navnet er Jannicke, jeg er 17 år og blogger for det meste om hverdagen min. Jeg setter veldig stor pris på at du tok turen innom, og håper du legger igjen noen spor slik at jeg evt kan besøke din blogg. Besøk meg også på summerabroad.blogg.no der jeg forteller om min Språkreise til England og er aktiv som EF Ambassadør. Legg meg gjerne til som venn også! :)

For kontakt:
janie.grande@gmail.com








hits ♡ Design av Tonjemt ♡