Butterfly

I går fant mamma en liten sommerfugl i vindus karmen. Aner ikke hvordan den har kommet inn og hvordan den har kunnet klekke seg nå. Iskaldt ute. Min teori er at den har vært inne i huset siden høsten, jeg vet ikke hvor lenge sommerfugler ligger inne i en sånn puppe. Mamma fant den oppe i et vindu høyt oppe der det står blomster så kan jo hende den har vært her en stund som larve og så klekket nå. Den var i hvertfall utrolig nydelig. Ikke den samme vanlige du ser hele tiden om sommeren og våren. Denne typen heter på norsk Dagpåfugløye.
Desverre fikk den ikke langt liv, vi har to katter i huset og med en gang vi ikke passer på finner de på noe. Og en katt som går og sikler etter den en hel dag får også tak i den. Den ble spist enkelt og greit istad, jaja, stakkars men den slapp å dø inne hos oss der den sikkert ikke hadde levd noe særlig lenger. (ville ikke slippe den ut siden det var kaldt og vi aner ikke om den tåler det haha) 







- Jannicke




Når tankene tar kontroll

Overskriften ble da voldsomt dramatisk. Jaja. Dette er ikke så alvorlig. Men nå kommer et ganske så personlig innlegg fra meg. Ikke aner jeg hvordan jeg skal skrive dette, men jeg fikk et tips om at jeg bør skrive et sted og dele det jeg tenker med noen. Egentlig burde jeg jo lagret dette i word bare eller sendt det til en venn eller to. Men akkurat nå føler jeg at det er et fint sted å skrive det her, det blir litt lettere, da jeg kan formidle noe videre og kanskje er det noen av dere som har samme følelser som meg. Jeg skriver det ikke her for oppmerksomhet, jeg hater faktisk å få for mye av det, liker at folk bryr seg..men ikke at de maser og må vite alt, og tror de forstår noe de ikke gjør med mindre de sliter selv. 
Dere har sikkert skjønt med den overskriften at det er noe litt alvorlig eller hva jeg skal kalle det. Når tankene tar kontroll blir ting fælt og ekkelt for meg. Jeg liker ikke at akkurat jeg skulle få det her, og at jeg måtte få problemer. Det ordner seg ofte for flinke jenter, gjør det ikke? hvertfall det jeg har blitt fortalt de siste 16 årene av livet mitt. Jeg har bare vært en pliktoppfyllende jente som gjør det hun skal, oppfører seg, er snill mot alle og følger med på skolen, har jeg ikke? Snill jente som ikke skal ha det vondt, for det ordner seg for snille jenter. Men det er etter min mening usant. Akkurat nå tenker jeg av og til på ''Snill'' eller hva den boken het, den om Lussi i veggen som endelig turte å bryte ut. Det er jo ikke akkurat sånn jeg føler det da, men det er delvis et eksempel på meg. Det jeg prøver å si tror jeg er at man må aldri tenke at det ikke skjer deg noe, uansett hvor flink og snill du er. 

Å gå rundt å engste seg for alt er blitt et stort problem. Fordi jeg alltid har passet på å ikke gjøre noe galt eller at det skal skje noe galt med meg eller andre rundt meg. Jeg er redd for alt, redd for å bli syk, redd for å gjøre feil, redd for andres meninger, redd for at jeg dummer meg ut og nå også redd for å dø. Hvorfor tenker jeg på at jeg skal dø? det er det store problemet, jeg er langt ifra alvorlig syk. Jeg er helt frisk, bare kanskje litt syk psykisk i hodet. Som jeg sa...tankene tar kontroll. Hadde jeg kanskje ikke vært redd for alt før hadde jeg kanskje ikke hatt det sånn her nå. Jeg er ikke hypokonder men har vel litt av symptomene for det også. Jeg går rundt og tror jeg er syk og skal dø. Men det er jeg ikke, og alle skal vi dø en dag. Legen sier jeg er frisk, blodprøve sier jeg er frisk og nå skal jeg på sykehuset og sjekke ut den kulen som helt sikkert (prøver å være optimistis
k) er en lymfeknute som er litt hoven. 
Jeg har også angst for mye rart, jeg har alltid hatt litt småangst, spesielt for nye ting. Jeg turte aldri å svømme alene, jeg tørr ikke være på dypt vann, jeg er livredd sprøyter og nåler, jeg hater legen, jeg liker ikke nye utfordringer, jeg er redd for mørket og må gå med fullt på lommelykt, jeg tørr ikke gå alene i mørke rom, jeg inbiller meg ting da. Og jeg er livredd for å være alene generelt egentlig. Men noen ganger må jeg. Jeg har hatt anfall pga denne angsten, da ender jeg opp med å sove hos mamma. Føler meg trygg da, eller at jeg legger meg på samme rom som noen hjelper. Bare jeg ikke er alene. Jeg har ikke sosial angst om noen tenker det, og heller ikke noe sånn angst de fleste snakker om. Tror bare det er litt panikk angst, redd for alt mulig og når kvelden kommer og du ligger der i senga å tenker...ja da tar tankene som sagt for hundrede gang kontroll og anfallet kommer. 

Jeg er ikke selvskader eller noe lignende, men jeg vet mange er det. Og jeg vet mange sliter psykisk, verre enn meg til og med. I tillegg til å måtte være her for meg selv og roe ned angsten har jeg venner som trenger meg. Og det hjelper å stå sammen om man sliter, jeg har blitt sterkere pga en herlig person som jeg velger å holde anonym, men hun har hjulpet meg så mye samtidig som jeg får høre de gangene vi prater om dette at jeg har hjulpet henne. Og en ekte venn er henne, det vil jeg bare legge til her, hun vet selv hvem hun er og om innlegget. Og du vet at du er den beste og søteste venninnen jeg kunne hatt. 


Dette er en lapp jeg fikk, det kalles faktisk psykologisk førstehjelp. Dere kan tegne den selv. Rødtanker er vonde skumle tanker, og de grønne er de som skal banke opp de røde ifølge psykologer. Jeg går ikke til psykolog, men jeg fikk denne av fysioterapeuten min som er like god å snakke med som en psykolog. 
Håper dere forstår at dette var veldig mye personlig jeg sa, og jeg håper dere forstår dette. Dere som leser her og skriver positivt hver dag er noen engler og jeg blir glad når jeg ser det. En av grunnene til at jeg holder humøret oppe på en stabil plass.

. Jannicke

 

 




Sweet cupcakes

Hei
Lagde Cupcakes istad, de ble ikke veldig velykka men jeg er passe fornøyd. Ikke er jeg så kreativ når det kommer til pynt så jeg tok bare på litt hjemmelagd buttercream og sjoko hearts. Skal sååå delta i Cupcake war med det her assa! Hadde tapt første runde jeg. Tror jeg har holdt på med baking i 5 timer nå, tok tid med grunnoppskrift og ikke ferdig pakke haha. Veeeldig sliten. 











Hva synes dere?

- Jannicke




Oslo

Heihei
Idag var jeg i Oslo på et Swiftie Meet up. Altså møtte noen herlige jenter jeg har snakket med en stund på chat og sånn. Og vi er alle med i Norske Swifties så vi har en gooood del til felles. Hadde det sååå gøy, nå sitter jeg alene mens de fleste av dem er på Ellie Goulding konsert, sykt heldige. Og så Frøydis som er en annen som skulle vært med men som ikke kan fordi hun er i London for å se Taylor <3
Håper på å få møte dem snart igjen da, siden Oda fikk jo ikke spist med oss da hun måtte dra tidligere. Celina var så snill og fulgte meg til bussen da jeg skulle hjem og hjalp meg fordi jeg ante ikke hvordan man fikset med overgang fra Oslo til Buskerud haha, jeg er surrete. 










Oda og jeg var utrolig nydelige her...

Jeg klarer bare ikke smile haha








Hva har dere gjort idag?

- Jannicke






 




Les mer i arkivet » August 2014 » Mars 2014 » Februar 2014


Hei! Her kan dere skrive informasjon om dere selv, hva bloggen handler om og alt du egentlig vil. Det er ikke lov til å fjerne at designet er laget av meg!

For kontakt:
din epostadresse her











hits